11/21/2005
Å skrive et kompendium..
...om meg selv, Someone`s Daughter, er ikke så lett som jeg trodde!
Jeg skriver jo dikt, sanger, tekster og annet i kladdebøkene mine i det vide og det brede om livserfaringer, gleder, "trister", opplevelser generelt - og så skal det være så vanskelig å lage et skriv om hva slags musikk jeg skriver, hva jeg står for, hvordan jeg er.. Som en Canadisk venninne ville sagt: "VANSKELIG!!"
Vel. Jeg bare begynner.. Det er spennende å være et medlem av den musikalske verden. En vet aldri hvem eller hva en møter hvor hen til hvilken tid. SPENNENDE!!
Upcoming:
Kveldskonsert lørdag 10.desember kl.22:00 i Nærbø NYE Kirke -
Someone`s Daughter with someone`s friends...
15:58 Posted in Blog | Permalink | Comments (2) | Email this
11/15/2005
Halden by morning..?
Sola stod opp for ikke mange timer siden. Jeg var oppe før den for første gang på.. lenge! Sov omtrent fire timer i natt etter en kongelig gårdskveld. Heiv i meg et rundstykke og en banan - og cola, selvsagt. Starta dagen med et ord fra Galaterbrevet, om at vi skal bære hverandres byrder - for på den måten oppfyller vi Kristi lov. Ett av de desidert kuleste, nyoppdagede yndlingsbibelverse mine, er:
Gal.6,11 : SE HVOR STORE BOKSTAVER JEG BRUKER, NÅR JEG SKRIVER TIL DERE MED EGEN HÅND:
Det er jo SUPERBIBELSK å skrive med STORE bokstaver!? (..okei, så er jeg litt trøtt..)
Det er jammen godt å våkne i Guds nåde hver dag! Nåden er ikke avhengig om jeg sover mye eller lite, eller hvordan dagene mine er. Guds nåde er ny hver eneste morgen. Hadde ikke vært mye å stå opp for hvis det ikke var for den.
Er hjemme om ikke så altfor lenge, til dere som savner meg. Jeg kjenner hjemlengselen vokser time for time. Ta det til deg, den som vil.. Er i Sarpsborg i skrivende øyeblikk. Nå er jeg skikkelig klar for noen nye timer i studio..
Bless you all!
08:50 Posted in Blog | Permalink | Comments (3) | Email this
11/07/2005
To the people living on the streets. It could`ve been me and you.
This is someone`s daugther, someone`s son. Are they very different from you? No. Then why do you walk away? Why do you run? I think it`s `cause you can`t stand lookin` into their eyes; a mirror of yourself. So you look away, leaving their lives on the shelf.
You can`t run from their eyes...
They`re still watching you, behind closed doors. `Cause just as little as they can run from themselves, you can run from yours. Their soul is a reflection of what you`re feeling deep inside, but you`re too busy faking gladness or to run and hide.
But you can`t run from their eyes...
You can`t stand the fact that they are just as worth as you. And that makes you wanna leave their eyes, green, brown, grey or blue. But no matter how far you run, you can`t forget the shelf. And no matter how far you run, you can`t run from yourself.
You can`t run from their eyes - they`re your own...
20:10 Posted in Blog | Permalink | Comments (5) | Email this

