Someone's Daughter

Nå skal dere få en påstand.

”Det er samfunnet som støter dem ut. De er ikke utstøtte fordi de ikke hører til. Det er samfunnet som mener at de ikke hører til, og derfor støter dem ut. Hvem er samfunnet, egentlig? Du og jeg. VI er samfunnet. Ergo; VI støter ut dem som ikke ER SOM OSS.”

De som vi må pakke under sofaen før gjestene kommer, de som vi trykker inn i et skap før noen skal se rommet ditt, de som må gå for du venter andre.

Det er Tankesofaen og Hjerteskapet jeg snakker om her.

Det er SÅ mye enklere å overse enn å se! Mennesker som du ser hver dag, men som du i virkeligheten ikke egentlig SER, for du lar deg lure, og du ser bare det de vil at du skal se, og det ser ikke du, for du ser dem jo hver dag… og ser ikke at du ikke egentlig ser. Fatter?

Anne Louise er en av dem jeg ser opp til. Ikke fordi hun er høyere enn meg, for det er hun ikke. Jeg kunne skrevet om at jeg ser opp til henne fordi hun er i barnevernet, men det er heller ikke derfor. En tirsdag iblant kjører hun og noen andre rundt i Stavangers gater og drøser med de prostituerte. De kjører rundt og bare ser dem. Det kan være avgjørende for deres neste dag omtrent, det å vite at ”noen kommer bare for å snakke… med meg!”

Det skal ikke så usannsynlig mye til for å bry seg. Det er vi som har gjort det til en sport. ”Hvor mye ga du til Somalia? Hvor mange kg klær droppa du i Frelsesarmèens container? Hvor mange alkiser snakka du med sist måned?”

Skjønner vi ingenting!?!

Da Jesus sa ”det dere gjør mot en av disse mine minste, det gjør dere også mot meg”, tror du han kødda da? Vi tror vi veit hvem som er ”de minste”. Og ”vår neste”. Hvem er det?
Den neste som kommer etter meg på bussen?
Den neste som plukker opp sneipen som jeg kasta fra meg på gata?
Den neste som går bak meg for å spørre meg om jeg har en tier til kaffe?
Eller den neste som setter seg ved siden av meg på bussen, for han skal til Preikestolen, og det er en vintermorgen, og jeg hadde syntes det var litt rart at han skulle til Preikestolen en så kald dag, med jeg veit ikke at han skal til Preikestolen, for jeg kan ikke spørre ham hvor han skal, for jeg kjenner ham jo ikke og han hadde sikkert syntes jeg var teit som maste, men det er noe merkelig rolig og urolig med ham som jeg ikke helt klarer å finne ut av før jeg leser en reportasje i avisa noen dager seinere om en gutt som hoppa fra Preikestolen.

Sannheten er at vi har ikke peiling. Vi prøver oss fram, prøver og feiler kanskje oftere enn vi gjør rett. Det å se og det å se på er to vidt forskjellige ting.

"Hu va som ei sol iblant venna
men hu grudde seg te å gå hjem
Mange år he gått si då
hu øvelevde fortiå
kanskje dæ hu trenge av deg bare æ en klem?
Ingen kjenne na eller historien
Ingen he nogen gong fått kome nær
Dæ ser hu nå, å hu ber deg om å forstå
at hu ville
Å hu spør deg;

Våge du å hørra? Orke du å sjå
dæ som dei ronnt deg bære på?
Våge du å elska og koma nær
menneske som æg he skreve om her?"

Du har LOV til å bry deg. Ingen hadde banka deg for det. Eller kanskje. Men om du hadde blitt banka av et menneske som egentlig bare ønsker at du bryr deg om det, som bankser deg opp fordi det ikke vet hvordan det skal takle denne omsorgen, ja - hadde det ikke vært verdt litt smerte for en good cause? Du veit det ikke før du har prøvd. I morgen kan det være for seint. Få panikk.

Takk, people! Without my fans.. I'd be nothing..
Without God.. I'd be even less..

So.. Takk, alle dere som har tro på meg og som liker meg og det jeg gjør.. Som rett og slett er glad i meg!
Det går stadig opp for meg hvor velsigna heldig jeg er som har fått gaver å bruke - og ENDA heldigere som har mennesker rundt meg som OGSÅ liker det!

Ja.. Jeg veit ikke hvor jeg hadde vært uten deres back-up, både dere som leser og kommenterer på bloggene og dere som ikke gjør det, enten fordi dere ikke vet hva internett er eller fordi dere har andre måter å feed-backe meg på..

Nuvel.. Dette blei en rett fra hjertet-blogg. Jeg bare MÅTTE gjøre det! What I'm trying to here, is simply

thank you.... You know who you are, you know..

Fikk en telefon idag..
"Du, den cd-en din kommer nok trolig til å være ferdig noen dager uti februar.."

Javel, gudd d! Så det er svaret til Margunn (og eventuelt andre som venter på noe godt..?)
Vær tålmodige og sterke! Plutselig er det gang på det..

Forhåndsbestillingen er notert - i hodet mitt... ;)

Ha en fin onsdag, alle som har hjerte!

SomeonesD